Intervju med diakon Vigdis Larsen
v/ Anna-Helene Johnsen
Vi i Kirkespeilet har fått vite at Vigdis fylte 60 år i sommer, og vi ber om en prat midt i adventstida med jubilanten, som ikke synes å senke farten i sitt 61.år.
Hva er du opptatt av akkurat nå?
Nå er jeg opptatt av Høstfestivalen, en ungdomsfestival for konfirmanter og andre unge arrangert av Nordland KFUK /M. Hun har meldt seg som mat- ansvarlig for ca 300 ungdommer og ledere. Det er mitt bidrag hvert år. Det er en oppgave jeg kan ha uten å sitte i komiteer. Jeg hjelper de som holder på med hele arrangementet med en bit av det. De er så glade for at jeg tar maten! Liker ikke så godt komiteer. I dag når vi er ferdige med å prate skal jeg sette en rundstykkedeig til Kirkeklubben. Og så skal jeg på sykehjemmet. Ungdomsklubben i ettermiddag.
Det blir en lang dag! Blir du sliten?
Blir mentalt sliten, ikke fysisk sliten
Du er fra Bodø og har hatt din oppvekst her. Fortell litt om det?
Jeg vokste opp på Aspmyra, gikk på Aspåsen skole, bodde i blokk, og hadde veldig gode naboer. Jeg var med i Domkirka sitt ungdomsarbeid og fikk mange gode venner, som jeg fortsatt har. Da jeg var 13 år, bygde foreldrene mine hus og vi flytta til Tverlandet. Det var flott å komme fra «storbyen» til ei lita skole med 2 paralleller. Ungene ble så mye mer synlige. Å flytte til et mindre sted var helt topp. Fra trange leiligheter i byen til hus med mye plass, til en helt annen kultur.
På Tverlandet var det mye kristent ungdomsarbeid. Vi ble invitert i prestegården eller hjem til venner. Det var misjonsforeninger, og det var full oppdekking på bedehuset med mat og kaker. De voksne var så glad i oss. Vi merka det. Jeg hadde en artig og god oppvekst.
Etter gymnaset var jeg 1-åring i Ålesund før jeg tok sykepleierutdanning i Bodø, og fikk jobb i Oslo før jeg igjen kom til Bodø
Du har bakgrunn som intensivsykepleier. Hva slags betydning tror du dette har for ditt arbeid som diakon.
Som intensivsykepleier måtte jeg være rask og effektiv. Egenskapene som intensivsykepleier passer kanskje ikke så godt til å være diakon. Jeg liker effektivitet. Klarer ikke så godt å stå i ro. Som diakon trenger jeg også å være langsom i f.eks samtaler med andre.
Vigdis forteller at hun har stor arbeidslyst både hjemme og på jobb. Jeg får arbeidslyst av praktisk arbeid. Jobben min er veldig vekslende. Mye forskjellig. Jeg verdsetter praktisk arbeid!
Hvordan har du jobbet for å utforme din egen plattform?
Jeg har vært i Rønvik menighet i 19 år. Jeg gikk inn i det som var: Lekestua, konfirmantarbeidet, eldretreff. Det var stort fokus på konfirmanter med kull på 130. Etter ønske fra Menighetsrådet starta vi Skaugklubben. Vi hadde også åpen barnehage, middag for flyktninger, sorggrupper. Nytt i de siste årene er Kirkeklubben, i lag med trosopplæring, et ukentlig tilbud for barn i 2.-4. klasse etter skoletid og Dagtilbudet mandager.
Jeg ønsker kontinuitet, tilbud som består over tid. Jeg liker hverdager, det som gjentar seg. Og jeg blir ikke lei! Jeg hører jo også på menighetsrådet og deres prioriteringer. Og så må arbeidet må ta utgangspunkt i et behov som f.eks ungdomsklubben på Skaug.
Denne menigheten er så stor. Som diakon kan jeg ikke bare møte en og en. Det vi tilbyr må ha et visst omfang om det skal bety noe for mange, for et stort antall mennesker. Det er ikke godt nok at det vi tilbyr bare skal være for noen få.
Vigdis nevner som eksempel formiddagstreffet annen hver onsdag. Miljøet er så stort og transparent at mange kan finne seg til rette her, selv om de ikke kjenner noen fra før. Jeg er nok en prosjektstarter og tilrettelegger. Selv om de frivillige klarer seg selv, er det en støtte at jeg er her.
Du har en ide om hva du skal bety for frivillige!
Oppgavene skal være forutsigbare. De skal få vite hva de skal gjøre, de skal ha frihet til å bytte, de skal ha meningsfulle oppgaver, en ordentlig oppgave og de skal ha en plan. Alle må føle seg bekvem. Det skal være OK å si nei. Jeg skal være med å kvalitetssikre arbeidet. Det skal være reine golv, rette gardiner. Lys på bordet. Jeg lærte i sykepleien å snu meg å se tilbake når jeg skulle gå ut av et rom. Da oppdager jeg om noe ikke er som det skal være. Jeg vil ha respekt for anledningen og for folk, som kommer.
Du er vigslet til diakon. Hva betyr vigslinga for deg?
Først og fremt at kirka ønsker meg til tjeneste. En synlighet og en status, en myndighet, et kall, som har betydning for meg og for menigheten.
Kan du si litt om hva som gir deg særlig glede og inspirasjon i arbeidet?
Jeg har flere samtaler nå enn i starten. Det tar mange år å bli kjent folk, få tillit både fra enkeltpersoner og fra organisasjoner. Jeg får henvendelser fra kommunen. Helsetjenesten er kjent med tilbudet i kirka. Det gir meg veldig glede at vi i kirka møter tillit og åpenhet. Det er også artig å samarbeide med andre menigheter.
Vi kan også nevne at Vigdis har hatt sangstunder på to av sykehjemmene hver måned i 10 år, at hun hilser på alle og husker navnet deres. «Jeg får inspirasjon når jeg forstår er at disse sangstundene er viktig for beboerne. De savna oss under pandemien. Det inspirerer meg å finne sanger de kjenner igjen. Dette arbeidet er både inspirerende og energikrevende».
Vi har flere frivillige i besøkstjenesten, og trenger flere. Mange går på besøk i årevis. Og det er lov å slutte etter en periode. Det er enormt mye omsorg i denne menigheten. Det er mange, som betyr mye for enkeltmennesker, uten at de er i Besøkstjenesten.
Har du noen ønsker /drømmer for tjenesten?
Jeg vil gjerne fortsette det arbeidet, som betyr noe for folk, ha god kvalitet, at omsorgsarbeidet gjøres kjent, at diakonien skal bli mer synlig i kommunen.
Til slutt: Har du noen tanker om advent og jul?
Jeg ønsker at jeg hadde mer overskudd til omsorgsarbeid i høytidene, f.eks. at vi kan samles til juletrefest og kanskje ha tid til vanlige tilbud i jula. Kom gjerne med nye ideer, at vi kan starte opp det folk har lyst til. Kan hende at vi ansatte demper initiativet, siden flere av oss har noen ekstra arbeidsdager i jula og trenger fri. Melder noen frivillige seg, så skal jeg være klar!
Vi i Kirkespeilet takker for praten, og ønsker alt godt for tjenesten videre!